Fangst og fangstredskaper

Fangst av vilt foregår med fangstredskaper som avliver viltet eller fanger det levende. Fangst skal, som all annen jakt, foregå på en mest mulig human måte.

Fangst av vilt har lange og sterke tradisjoner i Norge. For å utøve fangst trenger du kunnskap om hvilke arter du kan fange, hvilke fangstredskap du kan bruke og hvordan du skal konstruere redskapene og benytte deg av dem.

Du må også være registrert i Jegerregisteret.

Arter det kan drives fangst på

Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke, skjære, lirype og fjellrype etter regler i forkrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 31 til 36.

Sjekk jakt- og fangsttider

Aldersgrense

Aldersgrensen er 16 år, med enkelte unntak:

Det er 18 års aldersgrense for å fange gaupe og jerv.
Fra det kalenderåret du fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan du utøve fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed, dersom du har samtykke fra foreldre eller foresatte. Du må i tillegg være under forsvarlig tilsyn av en person som er fylt 20 år.

Bruk av fangstredskaper

Fangstredskaper kan brukes i den fastsatte jakttiden for den aktuelle arten. Redskapene skal brukes på en slik måte at viltet ikke blir utsatt for unødige lidelser. De skal ikke bli plassert i områder der vanlig ferdsel gjør at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.

Når du driver med fangst, må du innrette aktiviteten på en slik måte at den kun retter seg mot viltartene som redskapet er tillatt for. Det er ulovlig å bruke levende lokkedyr.

Grunneiers tillatelse

Alle former for fangstaktivet krever grunneiers tillatelse. Fangstredskap som er utplassert skal være merket med brukerens navn, adresse og telefonnummer.

Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.

Bruker av slagfelle til fangst av mårhund og vaskebjørn plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås.

Fangstredskaper som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelser, kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.

Feller som fanger viltet levende

Redskapene som fanger viltet levende, må alle ha mål ut fra hensynet til dyrets bevegelsesfrihet.

Med bruk av fangstredskap som fanger viltet levende, det viktig med hyppig tilsyn.

Et fanget pattedyr utsettes for langt mindre stress, dersom det kan skjule seg i fellen. En trekasse plassert inni en revebås vil ofte resultere i at reven kryper inn og gjemmer seg.

Redskapet bør plasseres slik at det er skjermet mot innsyn og kamuflert med busker og bar.

Fangstredskap tillatt til levende fangst av vilt

Bås til grevling, rødrev, mårhund og vaskebjørn av typene värmlandsk tunnelfelle, smålandsk revefelle, Nyåkersfella og Øster-Malmafella, eller typer som er konstruerte og virker på tilsvarende måte. Slike båser skal være dekt av et heldekkende solid materiale (ikke metall), både i fangstrommet og på fallemmene.
Bås til jerv og gaupe, som fylkesmannen har gitt tillatelse til å bruke. Båsens konstruksjon, plassering og tilsynshyppighet skal fremgå av søknaden.
Fangstbur til grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære.

Ulike fangstredskaper

Merking av redskapene

Fangstredskaper som er satt ut, skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Ved bruk av bås, må du, innen ti dager før fangsten starter, melde fra til kommunen om type fangstinnretning, nøyaktig stedsangivelse og navn.

Det er ikke nødvendig å melde fra om bruk av bås til gaupe og jerv.

Tilsyn når viltet blir fanget levende

Du må føre tilsyn med redskapet minst én gang i døgnet ved bruk av fangstredskap som fanger viltet levende. Ved fangst av villmink, gaupe og jerv skal det føres tilsyn minst hver morgen og kveld.

Du er pliktet til straks å slippe fri fredete viltarter, eller viltarter som ikke er tillatt fanget i vedkommende redskap.

Vilt som er fanget levende, skal straks bli avlivet når fangstmannen fører tilsyn med redskapet. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.

Til å avlive gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i bås eller felle, kan man benytte salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.

Standard for feller

Det er vedtatt en norsk ISO-standard for feller som er tilpasset gjeldende EU-krav. Standarden er fastsatt av Standard Norge og kan bestilles fra dem.

ISO-standarden legger grunnlaget for å få testet og typegodkjente feller i framtiden.

Inntil videre gjelder reglene for feller, som er gitt i forskrift om utøvelse av jakt og fangst med tilhørende rundskriv.

Feller som avliver viltet

Bruk bare feller som er beregnet på den viltarten du skal fange. Bare viltarten som fellen er beregnet for, skal bli fanget. Fangstredskapet skal plasseres slik at andre viltarter ikke blir fanget.

Tilatt fangstredskap som avliver viltet

Slagfelle til mårhund, vaskebjørn, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.
Fallem, flak og fallstokk til mår, villmink og røyskatt.
Snare til lirype og fjellrype.

Slagfelle, fallem, flak og fallstokk skal virke på en slik måte, og ha slik slagkraft, at viltet blir drept øyeblikkelig.

Slagfelle til mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som slår med et sakseslag mot dyrets kranium/nakke.

Slagfelle til bever, bisamrotte og beverrotte skal alltid plasseres under vann.

Merking av redskaper

Fangstredskaper som er satt ut, må være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Dette kravet gjeldet ikke for rypesnarer. Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr.

Det er ikke tillatt å bruke levende lokkedyr i redskapene.

Når du bruker slagfelle til å fange mårhund eller vaskebjørn, plikter du å sette opp en plakat i umiddelbar nærhet av fangststedet, for å unngå skade på mennesker og husdyr.

Fangstredskap som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelsene, kan fjernes av grunneier, politiet eller offentlige naturoppsynsmyndigheter.

Tilsyn

Du må føre tilsyn minst én gang i uka ved bruk av fangstredskap som avliver viltet.

Rypesnarer må det føres tilsyn med minst annenhver dag.

Snarefangst av ryper

For snarefangst av rype skal det sendes skriftlig melding til kommunen ti dager før fangsten tar til. Meldingen skal gi opplysninger om brukerens navn, adresse, fangstområde og fangstperiode.

Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype i kommunen, skal fangstresultatet rapporteres inn av fangstmannen.

Det er adgang til snarefangst etter ryper fra og med 1. november til utgangen av jakttiden for ryper i følgende kommuner:

Oppland: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Øystre Slidre og Vang
Telemark: Hjartdal, Seljord, Fyresdal, Tokke, Vinje og Tinn
Aust-Agder: Bygland, Valle og Bykle
Vest-Agder: Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal
Rogaland: Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland, Gjesdal og Suldal
Hordaland: Odda, Eidfjord, Voss, Vaksdal og Kvam
Møre og Romsdal: Rauma, Norddal og Stordal
Sør-Trøndelag: Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal og Oppdal
Nord-Trøndelag: Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker
Nordland: Grane, Hattfjelldal, Rana, Hemnes, Beiarn, Brønnøy, Steigen, Sørfold, Øksnes, Evenes, Tysfjord og Narvik
Troms: Bjarkøy, Ibestad, Tranøy, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Lenvik, Skånland, Lavangen og Gratangen
Finnmark: Alle kommuner unntatt Vardø

Kilde: Miljødirektoratet